Velkommen til HIFO
Velkommen til nettsidene til Den norske historiske forening (HIFO). HIFO er en organisasjon for historikere i Norge, og arbeider for historieforskning og historiefagets plass i samfunnet. Mer informasjon om de ulike arbeidsfeltene våre finner du her.

Transatlantiske livshistorier

Elizabeth Fedde (1850-1921)

Elizabeth Fedde (1850-1921)

I 1883 kom Elizabeth Fedde (1850-1921) fra Flekkefjord til New York. I motsetning til andre immigranter på jakt etter et bedre liv, reiste diakonissen Fedde for å hjelpe landsmenn som levde i nød og fattigdom i storbyen.
  

Diakonissehjemmets grunnlegger, Cathinka Gulberg, hadde lært Fedde å være arbeidsom, kapabel og nøysom. Disse egenskapene kom godt med i hennes første arbeidsfelt i Troms. Sjømannsmisjonen, som ønsket å etablere et helsetilbud for norske immigranter i New York, kjente til Feddes solide arbeid. Hun takket ja til deres oppfordring om å dra til USA. Fedde fikk etter hvert opprettet et sykehus for norske immigranter i Brooklyn, hvor hun også ledet utdanning i sykepleie. Hun var en offensiv strateg og sørget for at sykehuset fikk økonomisk støtte fra byrådet i New York, og slik ble del av byens offentlige helsetilbud. I 1888 ba den norske menigheten i Minneapolis om Elizabeth Feddes hjelp til å etablere en diakonisseinstitusjon og et sykehus. Resultatet ble Norwegian, Lutheran Deaconess Institute and Hospital. Fedde var også med å planlegge et tredje sykehus i Chicago. Etter tolv arbeidsintensive år sa hun i 1895 opp sin stilling i protest mot styrets innblanding i hennes ansvars-område. Vel tilbake i Norge giftet hun seg med gammelkjæresten, en bonde fra Flekkefjord. Den amerikanske karrieren var over, og Elizabeth Fedde ble boende i Norge til sin død i 1921.

Elizabeth Fedde var et ekstraordinært individ i den transatlantiske historien som binder Norge og USA sammen. Men hun var en av mange nordmenn som i årene rundt 1900 valgte et transnasjonalt arbeidsliv. Kildene til denne historien finnes blant annet i Luther Theological Seminary og Minnesota Historical Society. Disse to arkivene, begge i St. Paul, Minnesota, er et Klondike for kilder til nordmenn i amerikansk utlendighet.  

Minnesota History Center

Minnesota History Center (MHC) er et ruvende praktbygg, plassert mellom den massive St. Paul-katedralen og den klassiske State Capitol-bygningen. MHC byr på store arkiv og lesesaler, flere etasjer med faste og varierende utstillinger, utsøkt kafé med alle rettigheter, gavebutikk og en kopi av Charles Lindbergs fly i det åpne midtpartiet. Her er alle like velkomne, og får samme utmerkede service, uansett om du er en amatør og nybegynner i slektsgranskning eller langtids profesjonshistoriker.  Alle som ønsker å bruke arkivet får tilbud om å fylle ut en ”Scholarly Researcher Information Form”. Her skal du beskrive hva du er på jakt etter. Dagen etter kommer skjemaet i retur pr e-post, med informasjon om hva som er relevant materiale i MHC og i andre arkiv i regionen.

The Minnesota History Museum

Et besøk ved praktarkivet The Minnesota History Museum gir både innsikt og ny undring.

Du kan også få et møte med arkivaren. Jeg var så heldig å få hjelp av Debbie Miller, ”Reference Specialist”, en meget dyktig og serviceinnstilt arkivar. Debbie har forsket og skrevet om norsk-amerikansk historie i mange år og er aktiv i det norsk-amerikansk historiemiljøet. Hun har, i likhet med mange andre i Minnesota, familie som emigrerte fra Norge på 1800-tallet. Hennes slekt kom fra Levanger, noen kilometer fra hvor jeg vokste opp – klart vi fant tonen. Debbie hjalp meg også i min spede begynnelse som slektsgransker. Navnet til min morfar dukket opp i immigrasjonsregistret fra Ellis Island i 1900, som 20 år gammel “laborer”. I følge muntlig familietradisjon var han da på vei til Alaska for å tjene penger på laksefiske, som seinere ble startkapital til egen fiskebåt i Vågsøy. Nå har jeg kildebelegg til denne transatlantiske delen av familiehistorien.   

Luther Theological Seminary

Mens MHC er en påkostet herlighet for både historikere og det brede publikum, er arkivet ved Luther Theological Seminary, etablert i 1917, å finne i en støvete loftsetasje i skolens bibliotek. Brukerne er dedikerte, om ikke mange. Det er her mesteparten av kildene til norsk kirkehistorie i USA befinner seg. Interiørmessig ser det ikke ut som noe har endret seg siden 1960-tallet. Langs veggene i den mørke gangen opp til arkivet, omtalt som ”The Cage”, henger store portrett av skoleflinke småkårs-sønner fra Norge, som ble ledende teologer i Amerika. Vel oppe på loftet får du plass ved et lite bord, hvor du sitter med ryggen til alle arkivreolene. Vinduet har utsikt til en umalt tømmerbygning, den første kirken bygget av nordmenn i USA.Til tross for enklere forhold, har også Luther Theological Seminary usedvanlig imøtekommende og dyktige arkivarer. En av dem er Kari Bostrom, student og arkivassistent med forfedre som emigrerte fra Hommelvika. Kari har vært i Norge, ikke bare for å besøke slektninger, men også for å samle materiale til en større oppgave om den norske kirkas rolle under den andre verdenskrig. Hun har en utrolig evne til å spore materiale relatert til de mange kvinnene som finnes i dette arkivet. Kari har lyttet, tenkt kreativt og gravd fram norske amerikaliv, inkludert materiale om Elizabeth Fedde. Når fortiden og ”The Cage” ser ut til å overvelde historikeren, kan Kari anbefale en finske kafé fem minutters gange derifra. Der kan en over en god og sterk kopp kaffe observere amerikansk samtid og tenke på hvordan det måtte være å komme til USA fra det norske Sørlandet på 1880-tallet, for så å returnere til Flekkefjord etter mer enn ti år som helse- og utdanningspionér i kosmopolitiske New York. Vi lever i det som stadig omtales som den globale tidsalder og idealet er å være globale borgere, – global citizens.

I følge Kofi Annan, tidligere student i St. Paul, Minnesota (han fikk sin BAgrad fra Macalester College i 1961), kjennetegnes fenomenet global citizen ved: ”[T]hinking and acting as global citizens [means] understanding the need for all peoples to seize common opportunities and defend against shared threats…” Gjennom overbevisning, handling og arbeidsinnsats gav Elizabeth Fedde sitt bidrag som global citizen. Ved å tenke og handle helse i en transnasjonal sammenheng, gjorde hun medmennesker levedyktige og i stand til å møte den amerikanske virkeligheten. Flere arkivbesøk vil kunne gi svar på hvordan hun så sin egen rolle som diakonisse, helsestrateg og moderne profesjonsbygger i et globalt perspektiv. 

Inger Marie Okkenhaug
Unifob global og Fullbright-stipendiat, Universitetet i Minnesota

Skiv et svar

Den norske historiske forening (HIFO)
Institutt for historie og religionsvitenskap
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
Kontakt: post@hifo.no