Velkommen til HIFO
Velkommen til nettsidene til Den norske historiske forening (HIFO). HIFO er en organisasjon for historikere i Norge, og arbeider for historieforskning og historiefagets plass i samfunnet. Mer informasjon om de ulike arbeidsfeltene våre finner du her.

Tilbake til verdens navle

Det er ikke til å unngå. Et besøk hos Folkeforbundets arkiver i Genève gjør deg litt selvgod. Følelsen slår deg fra du stiller deg i kø for å komme inn på det massive FN-området. Bak høye gjerder, midt i et herskapelig parkområde, kan du skimte forseggjorte bygninger idyllisk plassert på en åsside ned mot Genfersjøen. For 75 år siden var dette verdens diplomatiske hovedstad, selv i dag holdes det årlig over 8000 diplomatiske toppmøter i bygningene nord for Genèves bysentrum. Pulsen stiger idet du passerer sikkerhetskontrollen og kommer inn i resepsjonen som mest av alt minner om en internasjonal flyplass – med detaljer som passkontroll, bevæpnede vakter og en stor lystavle som viser dagens møter, utsettelser og arrangementer som har flyttet til nytt rom. Det er likevel bare første gang du må stille deg i køen utenfor. Når akkrediteringen er gjort får du utdelt et ID-kort som gir deg rett til å gå forbi køen og direkte til sikkerhetskontrollen. Diplomater og den 1600 mann store staben kan gå rett forbi metalldetektorene også.

Takk for tilliten

Folkeforbundet i Geneve, arkivet

Folkeforbundet sine arkiver finner du i Geneve. En gang var dette verdens navle, i hvert fall i følge europeiske kolonimakter og diplomater.

Det er først når du kommer inn det går opp for deg hvor stort alt er. Komplekset er 600 meter langt, har 34 konferanserom og over 2800 kontorer. Jeg er her for å finne kilder til doktorgrads-avhandlingen min. Jeg vil vite hvordan leprabasillen gikk fra å være noe Gerhard Armauer Hansen så i sitt mikroskop i Bergen i 1874 til grunnlaget for Folkeforbundets anbefalinger om globale foranstaltninger mot spedalskheten. For å finne arkivene, må jeg inn i den originale hovedbygningen, Palais de Nations; gjennom luftige ganger med blankpolerte marmorgulv og kunstverk og statuer på veggene. Siden bygningen åpnet i 1936 har det vært tradisjon for at landene som blir gitt i oppdrag å lede de viktigste komiteene takker for tilliten med storslåtte utsmykninger. Det er lett å la seg distrahere. Selv i de tre kafeene er du omgitt av historie. «Pressebaren» er en viktoriansk jernbanekafé rett ved siden av post-, bank og reisebyrået. «Delegatloungen» ligger i tredje etasje i Palais, utsmykket med store fresker fra Bibelen og sveitsisk historie. Kafeen i E-bygget, åpnet i 1973 og som fremdeles går under navnet «nybygget», er som plukket direkte ut fra en James Bond-film: Futuristiske skinnstoler, metall, runde betongformer og 20 meter høye glassvinduer med utsikt mot sjøen og Mont Blanc. Adskilt fra verden, i en diplomatisk boble, føler du deg viktig.

Eksklusive reiseråd

Med unntak av seks meters takhøyde og utsikt mot den sveitsiske fjellheimen, er arkivets leserom i seg selv ikke spesielt forseggjort. Her er det eksklusiviteten som gjør deg selvgod. Historikere fra alle verdensdeler må kappes om ni plasser. Deler av året er det ventelister for å få tilgang, det er derfor viktig å ta kontakt i god tid før du bestiller flybilletter.

Folkeforbundet Geneve arkiv

Det er godt å sitte og studere eksklusive kilder dypt inne i FNs hovedkontor i Europa.

– Den beste tiden å komme er vinter og vår. Om sommeren har vi svært stor pågang, og vi prioriterer de med lang reisevei. Men arkivene våre får stadig mer besøk, i de mest intense periodene må vi dessverre ofte avvise folk, sier arkivar Jacques Oberson, og legger til: – Fra juni til september er det dessuten ulidelig varmt her… Fordelen er at du utvilsomt får god kontakt med arkivarene og sjelden må vente mer enn en halvtime fra du bestiller materiale til du får det utlevert. Materialet jeg er interessert i finnes i form av diskusjoner i helsekomiteen, femten bokser med brev og rapporter fra Leprakommisjonen som ble opprettet i 1924 og materiale fra forskningssenteret i Rio de Janeiro som Folkeforbundet opprettet mot slutten av sin levetid. Selv om arkivet holder åpent til fra halv ni om morgenen til halv seks om ettermiddagen er det for mye til å komme gjennom på tre korte uker; men mer enn nok til å få en oversikt og fotografere de mest interessante dokumentene.

Banebrytende, feilslått, fattig og viktig

Da Woodrow Wilson tok initiativ til Folkeforbundet i 1918 var målet å unngå en ny verdenskrig. Men da, som nå, viste det seg vanskelig å få de mektigste statene til å la seg påvirke utenfra. USA ble selv aldri medlem, og Folkeforbundet hadde kronisk underskudd både på makt og ressurser. Særlig etter at Japan invaderte Mandsjuria i 1931, og deretter meldte seg ut av forbundet, ble det tydelig for de fleste at forbundet hadde feilet i oppgaven med å sikre verdensfreden. Forbundet var likevel ikke uten betydning. Lepraarbeidet gir et innblikk i hvordan Folkeforbundet opererte som koordinator og autoritativ kunnskapsbank for både medlemmer og ikke medlemmer. Det var en fattig organisasjon, så for å spare penger skjedde mye av samarbeidet i form av internasjonale konferanser rundt om i verden – helst i forbindelse med arrangementer andre betalte for. Leprafeltet var intet unntak. Medisinerne hadde lenge samarbeidet, men Folkeforbundet var et gjennombrudd i kartlegging og utveksling av helsestatistikk og medisinske standarder. De ga også konkrete politiske råd, status og autoritet medisinerne kunne ta med segtilbake til sine nasjonale myndigheter. Internasjonalt samarbeid ga også resultater innen f lyktningehjelp, arbeid mot slaveri og opiumstrafikk. Videre koordinerte Folkeforbundet økonomisk støtte til trengende stater – og ILO, den eneste delen av forbundet som aldri ble lagt ned, hadde en viss suksess i å fremme internasjonalt samarbeid innen arbeidslivet.

I påfuglenes rike

I tillegg til arkiver fra Folkeforbundet sitt sekretariat, møter og komiteer, finner du her Nansen-fondets arkiver, samlede arkiver over internasjonale fredsbevegelser tilbake til 1870 og en rekke privatarkiver. Katalogen finnes på nett: http://biblio-archive.unog.ch. I tillegg vil du trolig ha nytte av et besøk i biblioteket. Her er det særlig lurt å bestemme seg på forhånd for hva du er ute etter. Biblioteket rommer over en million titler, 9000 tidsskrifter, 500 000 statlige publikasjoner og rundt fire millioner FN-publikasjoner. Dette utgjør til sammen rundt 45 kilometer med hylleplass. Når du først er inne på området bør du også ta en runde i Ariana-parken, og i fred og ro titte på de mange statuene som medlemslandene har skjenket forbundet. Muligens får du også et glimt av en av påfuglene som bor i parken. Da den siste etterkommeren av Revilliod de la Rive-familien testamenterte området til byen i 1890 var det nemlig et absolutt krav om at vakre påfugler i all framtid skulle danse fritt på området. Også det gjør godt for selvtilliten – selv om metaforen absolutt åpner for tolkning.

Av Magnus Vollset
Stipendiat ved Universitetet i Bergen

Skiv et svar

Den norske historiske forening (HIFO)
Institutt for historie og religionsvitenskap
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
Kontakt: post@hifo.no