Velkommen til HIFO
Velkommen til nettsidene til Den norske historiske forening (HIFO). HIFO er en organisasjon for historikere i Norge, og arbeider for historieforskning og historiefagets plass i samfunnet. Mer informasjon om de ulike arbeidsfeltene våre finner du her.

Minneord -Tore Hermundsson Vigerust

Minneord skrevet av Lars Løberg, Norsk Slektshistorisk Forening

Budskapet om at Tore Hermundsson Vigerust var gått hjem til sine forfedre har vært vanskelig å forstå og ta inn over seg. Selve grunnfjellet i nyere norsk genealogi er borte, bare 55 år gammel. En kunnskapskilde, en inspirator og et hjertevarmt, selvoppofrende medmenneske har forlatt oss, og en sentral stol ved det slektsfaglige debattbordet vil for alltid bli stående tom.

Tore kom fra en slektsbevisst og historieopptatt familie. Han hadde allerede som tenåring lagt sin elsk på slektshistorie og hadde klarlagt sin avstamning fra Harald Hårfagre. Studier i blant annet arkeologi og historie vekket senere fagkritikken i ham, og han som hadde trodd fullt og fast på sine egne linjer tilbake til de gamle norske kongene, skulle bli den fremste forkjemperen for å rive over de tusenvis av villedende slektsrekkene gjennom norsk middelalder som fortsatt gjengis i norske bygdebøker og annen tilsvarende litteratur.

Hans fremste innsats for historiefaget var knyttet til gjenreisningen av genealogi som en seriøs hjelpe­vitenskap, men han bygde også opp og drev Klosterbiblioteket og var ildsjel og guide for en rekke forskjellige lokalhistoriske arrangement over hele landet. Mye av fokuset hans lå i senmiddelalder og tidlig nytid, og han samlet et ufattelig stort empirisk materiale hvorav viktige deler er tilgjengelig på hans eget nettsted, http://ww.vigerust.net, som familien har bestemt seg for å videreføre.

Det ligger i kildenes natur at hovedtyngden av personinformasjon fra middelalderen er knyttet til eierinteresser og til de jordeiende familiene.  Tore arbeidet derfor systematisk med å samle opplysninger om disse familiene, og han var et naturlig samlingspunkt for den gruppen av yngre historie- og kunsthistoriestudenter som sammen med ham formet Adelsprosjektet i 1989. Her ligger det fortsatt samlet store mengder kildemateriale som har bidratt til totalt å forandre vårt syn på omfanget av og betydningen av norsk adel og overklasse i denne perioden.

Tore var på mange måter en evig student. Han fikk riktignok omsider sitt hovedfag i historie, etter mange påbegynte, men uavsluttede forskningsprosjekt. Og samtidig, hans søken etter og vilje til å oppnå det perfekte gjorde at han ofte ikke fikk seg til å avslutte der hvor vi andre ville satt punktum. Det kunne jo finnes enda en kilde i et bortgjemt arkiv, kanskje var det best å vente enda litt til? Han trivdes best med å være sin egen herre. Leveringsfrister og arbeidsoppgaver han ikke helt så mening i, var uvesentligheter. Andres frustrasjon over manglende bidrag var han totalt uforstående for. Dette var sider ved Tore enhver redaksjon måtte lære seg å leve med.

Så mye sagt, Tore hadde en ufattelig arbeidskapasitet når han først var motivert. Ingen, i hvert fall i nyere tid, kunne transkribere så mye tekst på samme tid samtidig som han hadde evnen til å huske dato og referanse. Få om noen har besøkt så mange nordiske, nordtyske og baltiske arkiv som ham. Minnet var kanskje selektivt, det kunne lett oppstå meningsforskjeller om hvem som først hadde lansert en hypotese, men som empiriker tilhørte han de få utvalgte. I så måte var hans betydning som støttekontakt og fødselshjelper for alle oss andre i prosesser hvor vår kunnskap om kilder, så vel som historiografi, var begrenset uvurderlig. Han delte alltid villig av sine kunnskaper – i hvert fall så lenge det var snakk om muntlig presentasjon og rådgivning.

Tore var også en elsket guide og foredragsholder. Han la alltid sin sjel i slike oppdrag, Ingen forespørsel var for liten, og han var alltid forberedt med nye arkivbesøk og ny informasjon sjøl for rutinerte tilhørere. Hans humor var et stort pluss for tilhørerne, og han likte å foredra for et publikum.

Tore var et organisasjonsmenneske, dedikert til de oppgavene dette førte med seg, enten det nå var i bypolitikken, Norsk Slektshistorisk Forening, Klosterbiblioteket eller de mange andre små og store organisasjonene som han var med på å dra i gang eller sto som aktiv bidragsyter til. Han var en evig kilde til nye ideer og forslag, og hans smittende engasjement førte ofte til at mange trådde til og løftet i flokk.

Tore H. Vigerust har satt et merke og et kvalitetsstempel som vil stå igjen etter seg. Vi er mange som er takknemlige for å ha fått kjent ham og arbeidet sammen med ham. Takk for godt vennskap og inspirasjon – Du vil fortsatt være med oss.

Skiv et svar

Den norske historiske forening (HIFO)
Institutt for historie og religionsvitenskap
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
Kontakt: post@hifo.no