Velkommen til HIFO
Velkommen til nettsidene til Den norske historiske forening (HIFO). HIFO er en organisasjon for historikere i Norge, og arbeider for historieforskning og historiefagets plass i samfunnet. Mer informasjon om de ulike arbeidsfeltene våre finner du her.

Nordisk i Tromsø

Foto: Johannes Jansson/norden.org

Det nordiske er en høyst levende enhet blant historikerne. I august møtes de for første gang til nordisk historikermøte nord for polarsirkelen. Uten at det er noen hindring.

Allerede halvannen måned før fristen går ut 1. juli, hadde rundt 250 historikere meldt seg på Det nordiske historikermøtet i Tromsø. Dermed er de allerede oppe i det antall deltakere som har vært vanlig på de nordiske historikermøtene de siste tiårene.

– Antall påmeldte er imponerende høyt, sier Einar Niemi som leder arrangementskomiteen.

– Til tross for internasjonale samarbeidsformer, nettverk, nye kommunikasjonsmuligheter og internasjonale kontakter viser det seg at de nordiske møtene tiltrekker folk. Dette tolker jeg som at det nordiske – det nordiske perspektivet og den nordiske historien – er og blir en interessant og relevant historisk enhet, fortsetter han.

Tett program

I alt vil det være tre heldagssesjoner om henholdsvis migrasjon, arverett og samfunnsomdanning i middelalderen. I tillegg er det 19 halvdagssesjoner, 16 rundebordskonferanser, fire prosjektpresentasjoner og 20 frie foredrag.

– Vi har ikke styrt mye, det har kommet inn forslag fra hele Norden på eget initiativ. De aller fleste sesjonene under årets møte er reelt nordiske, knapt noen av dem har et snevrere nasjonalstatlig fokus, sier Niemi.
I tillegg er det et sosialt program, med ekskursjonen til Nord-Troms før den offisielle åpningen, og halvdagsekskursjoner med byvandring, museumsvandring og utflukt til Sommarøy.

Ønsker mer kontinuitet

Til tross for den store interessen, har man i forbindelse med Tromsø-forberedelsene sett behovet for et tettere nordisk histo-rikersamarbeid og bedre kontinuitet mellom møtene.

– Den organiserte nordiske sam-virkningen omkring arrangementet har haltet i den senere tid. Da vi startet i Tromsø hadde vi problem med organisasjonen, kontinuitet og hva som ble forventet. Derfor arrangerer vi i år en rundebordkonferanse der nordisk historikersamarbeid er temaet, sier Einar Niemi.

Seansen er åpen for alle. Deltakere rundt bordet vil være de nordiske historiske foreningene samt representanter fra Scandinavian Journal of History.  

Samtidig er mange tradisjoner holdt i hevd. Siden møtet i Åbo i 1954, København i 1971 og Uppsala i 1974, har det vært gitt ut rapporter i forbindelse med heldagssesjonene. Dette fortsetter i år.

Strukturen fra Uppsala, med heldags-sesjoner, halvdagssesjoner, rundebords-sesjoner og prosjektpresentasjoner har vært beholdt siden den gang.

Historikermøtene og offentligheten

De nordiske historikermøtene brakte særlig på første halvdel av 1900-tallet stor offentlig oppmerksomhet. I dag er deres viktigste funksjon det faginterne.

– Før krigen fantes det interesse for møtene i avisene, men man må huske på at historiefaget da hadde en annen rolle. Historikerne var gjerne velkjente aktører i det offentlige livet, Halvdan Koht er et godt eksempel på dette, og historie ble oppfattet som alle vitenskapers mor, sier Niemi.
Også det første historikermøtet etter krigen, som ble arrangert i Lillehammer i 1948, fikk stor oppmerksomhet. Da var demokratispørsmål hovedtema. Samtidig er hovedtrenden at møtene i etterkrigstiden har fått redusert oppmerksomhet, mye på grunn av konkurranse fra andre fag. Ifølge Niemi er møtene nå først og fremst en happening for det faginterne miljøet.

– Men det er stor interesse også fra forlagene, som vil holde stands og utstillinger under møtet, sier Niemi.
Les mer om historikermøtet her: http://sites.google.com/site/nordiskhistorikermote2011/

Skrevet av Runar Jordåen for Historikeren 2 2011

Skiv et svar

Den norske historiske forening (HIFO)
Institutt for historie og religionsvitenskap
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
Kontakt: post@hifo.no